T/M: Elin Glende

 

Det hender jeg går

Stopper og står på et sted

Hvor jeg fortsatt kan se

Stubben av et digert lønnetre

Og en gang så strakte den veldige krona seg opp

Og barnelatter svevde mot trekronas topp

​

Et glasskår i graset

Rester av et gammalt servise

Ei nyperose som blomstrer i junisommerdis

Og ingen stier er det som leder meg frem

Det er helt tilfeldig

At jeg kommer til det som var et hjem

​

For huset som sto i hundre år

Det er borte og ingen kan lengre huske det

Og gylne dager som steig opp av alt det grå

Bare skogen suser

Suser her nå

​

Nå danner mørke grantre en stadig tettere ring

Om den lille plassen som bare er gras og ingenting

De som levde sitt liv her

Hva drømte de om?

Hva var det de tenkte om kvelden da nattemørket kom

​

For huset som sto i hundre år

Det er borte og ingen kan lengre huske det

Og gylne dager som steig opp av alt det grå

Bare skogen som suser

Suser her nå

​